hits

Eg e meg (sosiale medier)

P God Morgen Norge i dag ble sosiale medier tatt opp, og vr avhengighet av dette.
Om det kor negativt dette kan bli/vre.

Eg kan se det at sosiale medier kan bli for mye, og eg vil vell kalle meg avhengig av dette.
Det frste eg sjekk om morran nr eg vkner er Facebook og Snap, p snap ha eg valgt ha kun familie og de aller nrmeste vennene mine, nettopp fordi eg veit at eg bi VELDIG s avhengig nr eg bi me i ett sosialt medie.

MEN, nr det e sagt s vil eg pst at fra min frste mobil og frem til ntidens Smart-tlf s har den hjulpet meg framover.

For min del s har f.eks. Facebook gjort at eg oppdaga at andre ogs hadde sine problema,oppdaga at andre ogs er ensomme, oppdaga at nn kunne ha samme humor som meg, oppdaga at nr man har en god dag s kan det faktisk hjlpe andre gi et smil ut i verden.

Mennesker/bekjente fra fortia som man knyttet opp som venner p Facebook begynte nikke og hilse p nytt. Mennesker eg fr kromma ryggen for og ville ikke bi sett av, sa no plutselig HEI?.?

No har eg jo i det siste skreve mye om kor ensom eg ha vrt, men gud bedre meg eg va meir ensom fr.

Husk eg ble en del erta for at eg satt p mobilen alltid, og p gammeldagse mobiler s va det jo begrenset med tegn nr man sendte sms til kvarandre. Eg ble ekspert p skrive sms kjempefort.
Mye flrting ble det?.
Og eg husk p min eldgamle Motorola s fikk var det en fyr som alltid avslutta setninga med kolon og parantesslutt?..Skjnte alldeles ikke koffer?. De aller frste smileys 😊

Og alt d eg tidligere ikke ha tort si til mennesker var s mye lettere skrive p en sms, senere p Nettby og deretter Facebook. Og no da ogs p blogg.

Eg bi gla for hver enkel tilbakemelding eg fr. For kvar likes eg fr?.Ja spass rar e eg?. Mange sei at det betyr jo ingenting a folk p Facebook sei og gjr, men for meg gjr det det.

Se p f.eks no nr eg ha vrt i kjellern, eg ha slitt for kom meg ut i verden, og eg ha skreve om det her og delt p Facebook. Det ha resultert i at ei ungdomsvenninne kom innom p en kaffekopp, nokka eg satt umtelig pris p. Og ei anna har tatt meg med ut g litt. Og flere motivert meg til starte opp i nytt kor. Alt dette pga sosiale nettverk som n er blitt s moderne rakke ned p

Som eg skreiv i starten, joda eg ser at det kan bi for mye, eg ser at der kor vi mtes i sosiale settinger, burde va flinke legg bort mobilen. Og det hender at eg og gubben sett i kvar vrres hjrne av sofaen og heller sjekke Facebook enn snakke sammen?

Ogs alle selfie vi kan ta.....Ser det ha blitt endel sista ran....
 (mine nyeste selfies) 


Men for meg personlig s har da sosiale medier vrt meir positivt enn negativt.

 ( gale selfies) 
 (selfie sommer som vinter, og selfies med smttingan) 

Eg e meg (kropp og utseende)

Det blir kropp og utseende eg skriv om i dag. Eg ha skreve fr om fedme og kossen eg har godtatt va overvektig.

 ( Bildet tatt i 2006, for eg fant ikke nyere bikinibilder, men omtrent d samme n)

P Facebook i dag va det delt et innlegg fra en gutt/mann som hadde gtt igjennom spiseforstyrrelser og vrt veldig undervektig. Han spurte om nr det ble nok.
Nr blir fokuset p bi bra nok, nok?

Da eg va ung s va det jo sminke som vi prvde forvakre oss med. Det er det jo fremdeles sminke som er mest brukt til bli pen og vakker.
Sjl smink eg meg sjelden, men av og til s prv eg meg jo p smr nokka i trynet mitt.
Sjl om eg lev i et lykkelig ekteskap s m eg jo innrmme at eg nsk gjerne at menn syns eg ser ok ut, helst sexy....
 ( p et kurs for lre meg makeup....)

 (resultat etter makeup kurs)

I helga va eg jo p inspirasjonshelg og overnatta p hotell. Drlig tid gjorde at eg ikke rakk sminke meg fr vi gikk ned til middagen. Eg fikk smrt p meg et tynt lag med mascara p nn sekunder og thats it.
Tok jo sjlsagt selfie og la ut det ene som profilbilde p Facebook.  Fikk mange likes og flere gode tilbakemeldinger. Det smaker godt! Spesielt di som kommer med en kommentar under bilde.
 ( her s og si uten sminke, og syns resultat e likes bra som etter sminkekurs...)

Eg e ei dame som om ei ukes tid bi 51 r, eg e kraftig overvektig, har bde rynker, dobbelthaker og litt snn flammende hud?. Eg har magen full av strekkmerker, og eg regn med at eg har det der som kalles appelsinhud eller cellulitter?? E d ikke det d heit? Vet ikke helt ka d e en gang.
Bruker spke om at puppan m eg hiv p ryggen nr eg ska spis suppa.
 (Puppa i suppa......)

 
S eg veit jo at det e MYE som kan kalles forbedringsmateriale?. Men no e eg spass heldig at eg har godtatt meg som eg e, s ska eg forbedre meg ska det no heller bi som person ikke i utseende.

S d at eg no prv g litt ned i vekt handler IKKE om utseende, det handler om at eg ikke fl meg vell i helsa.

Nok om meg! Det eg sku fram til va all operasjon og bilderedigering som skjer blant unge og unge voksne i dag. Eg bi s frustrert av at fine, flotta mennesker ikke klar se at de er flotte som de er!

Legges ut profilbilder som er fotoredigert og sm inngrep som ska rette opp skavanker????
Eg skjnn det ikke!!!
 (Bildet lnt p nett)

Og eg syns at dette arves ned til vre barn. Nr de ser foreldre retter opp utseende, og fr dermed et forskrudd tanke at nr ikke mamma eller pappa er vakker nok s er neppe eg heller det.

Retting av neser, lfting av yelokk og fylling av lepper, pupper og til og med romper er ting eg hr p tv noe som gjres mer og mer?.

Kommer p ETT eksempel som eg personlig har sett der slike inngrep har vrt ndvendig. I barndommen ble eg kjent med ei jenta som var fdt uten ansikt Mammaen hennes sa at hele ansiktet hennes var s si ei blodkake?Ikke hadde ho nese, ikke hadde ho kinnben og eg mein husk at ho mangle deler av hud i ansiktet ogs. Det er der kosmetiske operasjoner er ndvendig!

Et eksempel om kropp kommer eg p en familie som eg kjente til for lenge siden, der det var snakk om slanking OFTE. Alltid hadde mammaen,tante og mammaens venninner nn kilo for mye, og den ene slankekuren etter den andre va tema i alle sosiale settinger. Husk eg spurt dattera i den familien ka ho sku bi nr ho ble stor, og da va svaret; (?.det yrket mora hadde?) og s ska eg slanke meg!!! Ho va da kanskje 7-8 r blitt?..! At denne jenta fikk spiseforstyrrelse i voksen alder er vel kanskje ikke overaskende?

Og fr nn arrester meg p fedme, JA eg veit eg e for overvektig HELSEMESSIG, men det er en helt anna sak enn det med utseende gjr

 (men kose meg lell)

Eg e meg (blank)

Ka i alle dage ska eg skrive om i dag? E faktisk ganske s blank?..
Kan jo skriv at det gr veldig mye bedre i dag enn det gjorde etter panikkangstanfallet eg hadde natt til sndag. Ha funne ut at det nok kom av at eg drakk alkohol. Alkohol burde IKKE drikkes nr man i spass lang tid ha slete psykisk, og nr eg ikke va 100% okey inni meg.
 ( helgas "kjleskap" da d ikke va p hotellrommet)

Men som sagt veldig mye bedre i dag. Har holdt litt p med foto i dag, ftt over p data og harddisk bilda som eg ha tatt i 2018 p mobilen min.
Planen no e sett meg ned betal regningene og deretter bi ferdig med et puslespell fr eg fr besk  av smttingan i pska. ( Smttingan e barnebarna mine som bor srp) 

 ( Mine elskede "smttinga" som snart kjm p besk <3 )

Men s va det tema for dagens blogg?.Har absolutt ingenting i haue?..
Kunne skrive om det som preger nyhetsbildet som Listhaug og alt rundt ho?Har bde FRP og AP folk p min venneliste p Facebook. Og gud bedre meg eg e LEI av skittkastinga! E fan med ikke rart at det bi mobbing i verden snn som folk hold p!

Det e mobbing og skittkasting i politikken, hr jo meir om det enn selve politikken di driv p med. Syns det virker som om det e viktigere fram skitt om de andre partiene og de andre politikerne enn f fram saker.
Eg flg ikke srlig med i politikk, joda eg stem, for det syns eg man ska gjr, men utover det s e eg ikke s veldig med. Og jo mere konflikter p det niv som e no s fl eg at eg nsk flg mindre med i suppa.

 ( bilde lnt p nett) 

Og dette gjentar seg jo blant folk. Snn som f.eks drittkastinga fram og tilbake mellom f.eks FRP og AP velgere.

Likedan e d i humorprogram. Der gr det jo ogs ut p mye skittkasting og hnliggjre folk.

 ( et eksempel p dagens humor......)

S gr det en halvtime s kjem at program eller intervju med en eller anna person som lur p ka som ska tell for at mobbing ska ta slutt?

S lenge voksne folk hold p snn s vil ikke mobbing ta slutt hos unga.  

Hmm kom jo litt ned p papiret sjl om eg ikke hadd n ml og meining nr eg starta skriv i dag. Tr ikke utdyp meir akkurat no, da dette eg skreiv no kom p impuls, og ikke nokka eg helt planla skriv om. Hadd radio p i bakgrunn s det va nok derfor det kom.

Mulig eg tar opp trden p dette

Eg e meg ( ka i f...skjedde)

Litt frustrert og litt nedtur p meg i dag.
Det ha jo liksom skutt fart oppover og eg trudd at NO, no va alt p bedringens vei.
Frst p Torsdag da eg mtte opp i mitt nye kor, det va s deilig! Eg greidde det liksom.
P tur ut i verden igjen.
S p fredag plukka ei venninne meg opp og vi gikk en kort tur i det nydelige vret som va.
Ei venninne eg ha hatt litt lite kontakt med, men som va godt f skravla litt med igjen. Ho som alltid sei; det ordner seg p side 64 Som for vrig e en a mine favorittordtak.

 ( klar for hotellnatt ene og alene)

S dro eg da p inspirasjonsmte/rsmtehelg p hotell her i byen.
Humret va egentlig p topp, men eg kjente kloa rundt brystet allikevel. S eg bestemt meg for trosse kloa for den ska ikke styr livet mitt lengre!

Eg e klar over at eg synes i mengden, eg tar ordet, eg ordner og fikser. Eg skravler, ler og flrter.
Eg prv f snakka med de fleste, i allefall de som for meg ser ut til sitte litt utenfor.
Men inni meg e d krig. Hjertebank og egentlig ganske s ondt.

Lrdag hadde vi et interessant foredrag av Siri Spillum om Elefanten i rommet
Og for frste gang s klart eg skikkelig sett meg inn i det som ble sagt. Og da bde p godt og ondt.

Ho har navn p de forskjellige typene som vi mennesker er, og at vi fleste har jo litt av alle disse typene ho nevn; Tkefyrsten, autopilot, venterommet og krympern f.eks.
Og eg kjente meg igjen i mange, og eg kjente igjen mange i dem. S lett kem som va en tkefyrste, tante Sofie osv?

 Tkefyrsten


Men s e d jo meg da?som har en tendens til kverne og kverne p tingene som e uoppgjort, greier IKKE legg det bak meg. S der satt eg da, la disse navnene p personligheter, p mennesker rundt meg, analyserte p ka eg sku ha gjort annerledes osv osv.

 (bddelen som eg flte eg var, men ikke stek nok til vre)

Hodet mitt vil legge dette dd, fjerne Elefanten i rommet men i stede s greidd eg vekk den til livet igjen i hode mitt.

Men eg fortsatte kvelden med middag og drikke utover kvelden. Og hadd det skikkelig kosele. Eg trives veldig godt i slike settinger, og eg trives veldig godt sammen med folket i Korforbundet.


Eg beit meg merke i nokka som ble sagt p fredags kveld fr all folkan kom, og at det p lrdag vart sagt noe som eg meint va lignende. Det ble sagt at en korist blei en snill person. Og fredags kveld ble d sagt at korister var ikke som andre folk, vi hadde tatt et skritt i ut et spesielt samhold. Og det mein eg e rett. Fordi vi M lre oss samarbeide og synge som ett. Vi lr oss lytte og vi lr oss gi glede i det vi syng for publikum?

 ( to fra styret gjr oss klar til middag p hotellet)

Dessverre gikk det ikke greit for meg p rsmte, for p natt til sndag fikk eg panikkangst. L i to timer p hotellrommet med et hjerte som omtrent l p utsia a kroppen. Og pulsen var s hy at eg ble varm og fikk hodepine. Dette greidde eg ikke?.Eg fikk hjelp av en forstelselsfull resepsjonist p Helma hotell og mannen min kom hente meg 04.30 p natta.

FAN

Et tilbakeslag eg ikke ville ha?. Men eg fl at eg allikevel ikke skrues helt tilbake, for no har eg korvelse se fram til. Vren kommer og i pska kjem barnebarna og lys opp dagen.
S neida frk eller fru angst Du ska ikke f tatt knekken p meg igjen!

Eg vil for vrig anbefale Siri Spillums bok Elefanten i rommet p det sterkeste!

Eg e meg (lykke?)

 ( Dagens smil e ekte for frste gang p lenge)

Lykken kjem ikke bank p dra di?.Man e faktisk ndt jobbe for kjenne glede og lykkeflelse.
Ut i den vanskelige verden der ute, og finne det som akkurat e rett for deg.
For noen e d trening, for andre er det musikk i forskjellige former og for noen er det dyr. Hver og en m finne det som gjr seg sjl glad og lykkelig.
 ( bildet lnt )

En ting som gjr meg lykkelig er det arrangere og organisere. Om det s er et lite selskap som dp eller konfirmasjon eller et arrangement eller en strre konsert spiller ingen rolle.
Elsker heile linja med et arrangement. Fra planlegging, budsjett/sponsorjakt, til ordne i lokaler og matservering, ja til og med oppvasken etterp e heilt okey.

Problemet mitt i dette er at eg har litt problemer med unnasluntrera, eg fovent av andre det samme som av meg. Og det M eg slutt med! Det bi skuffet og irritert er et energisluk som er helt undvendig! Dette er et omrde eg m jobbe hardt med meg sjl p for unng.
 (Bildet er lnt p nett)

I gr greidd eg kom meg p en korvelse etter ett rs nske om trre komme meg over drstokken. Og det var DEILIG! Sjl om stemmen e rusten s va det deilig st der se p notene prve kremte ut en tone eller to. Kan jo ikke noter, men har lrt meg litt og greier flge med kor vi e og slikt.
Og heldig e eg som kom akkurat inn i et repertoar som eg lik veldig godt.

Denne helga er det rsmte i Norges Korforbund Helgeland kor eg e sekretr. Et verv eg fl eg ikke mestrer srlig og fr derfor en del hjlp av et Varamedlem. Men sjl om eg ikke e s dyktig p disse referatene og disse reglene som skal va s e eg god p andre ting. Eg trur eg e god p va en kontaktperson. Om en korleder henvend seg til meg med spsml s gir eg ikke opp fr eg har ftt gitt et godt svar. Og eg mein eg har en god hukommelse. Og eg mein sjl eg e flenk og se den enkelte. Og som eg pna innlegget med, eg e ganske s god organisere.

No er eg p valg p rsmte, og pga at eg har vrt sykemeldt/ permitert s str eg ikke p gjenvalg. Og eg er temmelig splitta der. En del a meg sa for ei uka sia at eg va ferdig med alt som hadd med kor gjr, men no ha eg da hoppa inn i et kor og er tydeligvis ikke helt ferdig i dette gamet.

Vi fr se p ka helga bringer.

 

 

Eg e meg (Inaktiv)

De som har lest bloggen min tidligere har ftt med seg at eg har tidligere vrt innlagt p psykiatriske avdelinger. Siste gang  2010. 

En av tingene som er p alle avdelinger er fysisk aktivitet. Til skrekk og gru for de fleste av pasientene. Ofte er det flere av pasientene som er temmelig frustrerte for denne fysiske aktiviteten.
I Mosjen der eg sist var innlagt hadde vi; Morgentrim kvar dag (som kun e ty og by p lavt, lavt niv) S hadde vi turdag tirsdager og en times trim torsdager.
Eg va sjlsagt en av de i klagegruppa p at dette trengte vi IKKE, vi er jo innlagt for de vi sliter psykisk, og mange av oss har problemer med komme oss ut rre p oss.
 (P tur opp til Mossen 2010, turdag for de innlagte i Mosjen)

 ( Norske attraksjoner....)

MEN, eg tok feil! Fysisk aktivitet henger sammen med det psykiske. 2014 fikk Venninna mi meg ut g, og i 2014-2016 var eg flink komme meg p fjellet. Sammen med andre ting i livet mitt p den tia s har eg vell aldri vrt s lykkelig og sterk som i de 2 ra.

S fikk eg betennelse i hofta. Gjorde at eg sleit med lfte fotan, og toppturan vart for vanskelig for meg. Fordi s mye raste sammen for meg i den tia s tok eg letteste lsninga, me sett meg ned i sofaen syns synd i meg sjl?..

Sammen med potetgullposen og fjernkontrollen sulla eg meg inn i en depresjon og isolasjon bde fra mennesker og aktivitet. Og eg som sjelden ha brydd meg om overvekt kjenn at n er det blitt for mye.

Eg e jo ikke av disse som slanker seg i tide og utide, og har aldri som ml bli tynn. Men no treng eg kom meg ned i vekt snn at hoftene bi brae og eg kan kom meg ut i aktivitet igjen. Eg e 100% sikker p at det ogs vil hjlp p psyken.

Er begynt i Saniteten, der er det Klverturer en gang i mnd, og mitt ml va jo at eg i allefall skulle komme meg p det?.Men neida, kjem meg ikke over drstokken. Har skt om hjlp p psykomotorisk, men der var det 3 mnd ventetid.

S i gr laga eg meg ei lita hinderlype inne med krakker og gardintrapp for trene p lfte p fotan. Har ingen anelse om det er bra, eller om eg vil bi verre av det. Men uten hjelp s m eg jo berre prv meg fram. I gr nr eg gikk p denne hinderlypa mi s susa det i haue mitt; eg ska p topptur, eg ska p topptur

 ( S eg ska fra dette........

 .....til dette igjen) 

 

 

 

Eg e meg

Evigheter sia eg ha skreve? S for nye lesere s anbefal eg les bloggen min fra starten.
Grunnen til at eg ikke ha skreve kom eg inn p ved siste innlegg.
Eg har rett og slett vrt helt i kjellern. Flte at om eg skreiv i den tia ville det kun blitt klaging p et niv som har trukket ned leserne mine og ikke opp snn som eg nsker.
Er vell enno ikke komme meg opp p hesten men det trykket som ha lie over meg har letta litt.

Eg ha tenkt mye, og en av tingene eg har tenkt p e jo det med vennskap og sosiale settinger. Eg syns jo at eg ikke fr dette helt til, og har lurt veldig p ka som eg gjr feil.
Noen rundt meg sei; du m lr deg gi litt meir fan. Og eg ha protestert og protestert p det?.
Eg e liksom ikke snn som person. Eg gr all in nr eg frst sats p nokka. Og det gjr jo at man bi sra og lei seg.

I helga ha det vrt en Work Shop p Mo, som eg har vrt med p arrangere.
Eg var veldig lei meg fordi koret eg deltok i fr var representert med en del deltakere. Det var ufattelig vondt se di sitte sammen og vite at eg fr var en av dem?.

 Work Shop med Vokal Six

Da slo det meg at eg faktisk ha komme inn i livet for seint. Dette koret var vell kanskje for meg det frste sosiale samholdet eg ha vrt med p.
Mens andre har vrt innom, videregende skoler, kurs, flere jobber og kanskje andre fritidsysler s har jo ikke eg vrt der?.

Joda eg har hatt venner, og har vrt p kaffebesk og slike ting, men det vre en del av en gruppe som et kor, eller en jobb eller lignende har eg jo ikke vrt med p.
Og det er jo ogs en del av en lrerkurve i livet. Trur ikke de som er med p livet i rett rekkeflge skjnn kor viktig snne ting er. Lre seg uenighet, lre seg avslag og lre seg forholde seg til alle mennesker, ikke bare de som er dine venner.

S da eg starta opp i dette koret s trudde eg at ALLE var venner, gode venner alle sammen. Men dette stemmer jo ikke, man er i et samhold men man er jo ikke BFF(best friends forever)  forde.

Det var en vond lrepenge at nr man er ute av samholdet s er man glemt

Hp dkk skjnn ka eg mein? Som dkk som har skifta jobb f.eks, dkk har jo ikke me dkk alle dkkers kollegaer inn videre i livet? Joda noen e med resten av veien, men ikke alle. Likes fra videregende, noen blir me deg videre, mens andre blir glmt sjl om man hadde gode relasjoner med dem under den tiden dkk gikk p skola sammen.

Savner samholdet vanvittig, og er nok en av de strste grunnene til at eg ha vrt i kjellern spass lenge.

Savner ogs det stille opp for frivillig arbeid i kirka som eg jo gjorde en del av, da koret ble ofte spurt om det. Eg liker arrangere, eg lik organisere og eg lik ta i et tak p sosiale event. Det e sjelden nei i min munn, om det e vaske kopper, skaffe sponsorer eller hjelpe til med regnskap.
Og det eg ikke kan det prv eg lr meg med spr de som kan.

 Min terapi nr eg e i kjellern ha blant annen vrt puslespill med katta

Brent barn skyr ilden

Va innom p bloggen i dag, litt rart se at etter s lang tid uten ha skreve nokka s e d enno noen som e innom kikker. Litt godt?Flere ha bedt meg blogge, og sei den savne bloggen.
Svaret mitt da e at eg slit me blogge nr det kun bi sutring.
Sjl om mye av bloggen ha vrt triste og leie ting, s syns eg at eg ha ftt fram en tone om optimisme eller at det e litt galgenhumor bak. Det ha i s fall vrt mlet!
Normalt e eg ganske s full av galgenhumor, kanskje meir enn folk kan takle til tider. Snn som nr mamma l her p det siste, s va det mye latter og masse humor som gjorde at vi takla den tia.

Men no e d ikke der, null galgenhumor, null optimisme, berre flatt?..
 ( mine to goe hnetupper)

Eg har tidligere skreve om vennskap, og det savnet om vre i en flokk. En vennegjeng som holder sammen i tykt og tynt. Det har eg no innsett eg ikke bi del av. Eg e for brent.
Trudde eg va en del av en stor vennegjeng, men da en krangel utlste at eg mista alle di eg trudde eg betydde noe for, s tr eg ikke start bygg opp nokka nytt. Eg e laga snn at man m snakk ut etter en krangel, og nr motparten i dette tilfelle ikke nska det s trakk eg meg unna heile settinga.
Eg kjenn et gryende hat mot personen som utlste dette, og hat er IKKE en god ting, fordi den eineste som tap p hat, er personen som hater. Hat stjel masse energi! S ka gjr man? Flelsa e jo ikke s lett styr. Sjl om eg veit at eg burde berre la person va person, og glm alt og lev videre, s e d jo ikke snn inni meg?

Vennefesten som eg har holdt i 3 r som sku bi tradisjon?. Har ikke lst arrangere?. En av grunnene for starte denne tradisjon va for vise at eg satte pris p menneskene rundt meg, men no ha jo mange av di brutt kontakten.
I r va planen ha tema tegneserie p festen?.Mye planla eg og mannen min allerede i Februar i fjor.
 ( Tema i fjor va Kjendisgalla)


Men i r bi det nok ikke fest.

 

Eg e p mitt beste nr eg fr arrangere og planlegge ting. For tia e mitt strste prosjekt det planlegge dagens middag?.

Eg e meg (svart)

Alt e svart, svart og svart.

Depresjon er ondt, fryktelig ondt! Man nsker ikke leve, men tr ikke d.
komme seg opp nr man e spass deppa, virker uoverkommelig. nsk berre kryp opp i kya grte, grte, grte.
Fl meg som et drlig menneske og kan ikke fatte at mannen min holder meg i hnda sei han elsk meg. Frst og fremst fl eg meg som ei drlig mor?.Og det har eg jo dokumentasjon p dokumentasjon p?.i kjellern ligg ei eske full av papirer om kor drlig mor barnevernet mente eg va da di tok ungan i fra meg. Alle pstandene di kom me kommer alltid tilbake i hode mitt nr eg e nede. Og det at eg ikke ha ftt fulgt mine barn fra A- preg livet mitt daglig.
No fl eg meg ogs som drlig bestemor? Koffer ska eg la ligge, men at eg ikke strekk til. det e i allefall d eg fl.

S som kone?.Eg elsk deg s hyt mannen min, men eg syns du hadd fortjent noe bedre.

Er spass nede no at vi ska ske hjelp til meg i dag. Eg har tidligere vrt suicidal, men da ha d vrt tanken p mamma som ha holdt meg oppe. Eg syntes ikke ho fortjente en datter som tok det valget?.En anna sak e jo at eg e redd for dden, men eg e jo redd for livet ogs??
Vi m ringe psykiatrikontoret f hjelp til f meg p fttene igjen.

2017 ha vrt et DRITTR. Fra det starta med krangel og elendighet i oktober 2016 og helt ut 2017 ha det kun vrt tap og sorg heile veien. Sorgen over mamma fl eg faktisk ha vrt fin om man kan bruke det ordet i en snn setting? Eg savner ho stort, og eg tar opp tlf flere gang daglig for reng ho for fortell ho nokka eller for ske trst. Men p tross av det, s e d s godt at eg gjorde som eg gjorde mot hennes slutt. Og d gjr at sorgen over henne bi liksom p rette vise.

Men ellers i r s ha eg tatt meg sammen heile tia. Prver va der for andre, prver finne en plass til mitt liv og meg sjl, men syns ikke eg pass inn nn plass.
 

Eg vurderer m trekke meg fra di verv eg har, og bruk Januar til bi fresk? Kanskje t.o.m slutte i gospelprosjektet eg brann s for. For eg har ikke energi lengre, eg e tom?
Eg ser INGEN lyspunkt, anna enn at eg ha vrt her nede fr, og kommet meg opp?S da e d jo hp for at man kjem seg igjen.
 (bilde tatt fra nettet)

 

Eg e meg (deppa)

I dag e eg go gammeldags deppa om dkk skjnn ka eg mein? Ser svart p alt og mest lst sett meg stortut i sofakroken. Det som utlst d va et bilde p Facebook. Der eg ser s tydelig at di eg trudd eg va s innmari nr for berre et r sia, totalt ha glmt meg. D e s innmari ondt. Eg mein sjl at eg e en person som gir mye a meg sjl, og bi like paff kvar gang eg mist nn. Skjnn jo at d m va en feil eg gjr sia tap ikke er fremmed for meg.

Vkna tidlig i morres. Tenkte p at eg orka ikke meir, orka ikke forsk bygg opp en vennekrets snn som eg tidligere p bloggen ha skreve om at eg nska s srt. Eg fr innse at eg har F gode venner, og mange bekjente som nok forsvinn om det sku ryn p?.

S e eg deppa frr at ungan e s langt unna. Eg sku s nska dem va her snn at eg fekk dratt p julegrantenning og julemesser. Masse tradisjoner man kunne skapt sammen me bestemor og bestefar n i adventa. Snn som eg ikke fekk oppleve me ungan mine?..og no heller ikke me barnebarn.
 ( Sette opp julehus e tradisjon)
 ( tradisjonen eg og min datter starta da ho hadde julesamvr me meg som lita) 

Snn som eg e i dag s e det berre sort, sort, sort og eg fl at livet e urettferdig me meg. Skikkelig snn stakkars meg modus i dag. Men d ha vrt et snn r?.da alt ha gtt p tverka, og mye e blitt tapt.

 ( Venninna eg nok aldri mister!) 

Men s m eg ta meg sammen. Tenke at eg veit jo at ting endre seg, tenke tilbake p 2014-16 da eg opplevde utrolig mye godt og bra. Da livet blomstra p alle plan?.
At tapte venner kanskje ikke va venner, men berre bekjente som faktisk berre tok av mitt vennskap og lite ga?.? Det sei i allefall mannen min

Skreiv sutrestatus p Facebook i dag, og da kommenterte ei som eg hp e ei venninne eg ikke bi mist;
 Livet byr p mye usikkerhet, skuffa bi men heile tida. Eg trur man bare m trr fortsett livet snn som man vil ha det. stol p at det du gjr e rett. Bi s domt at noen f ska delegge for deg vennan dine som faktisk sett pris p deg lik det du gjr

Disse ordan snudd meg fra min sutretilvrelse i dag, ska kom meg i klean, opp bake. Glede meg til at sjl om smttingan bor langt unna s ska eg hent dem hit ei heil uke i adventa. konomisk e d en liten sydenreise. Men ka e strre sol en barnebarn? 

 ( bildet tatt av min hrlige svigerdatter og "stjlt" p snap) 

 

Eg e meg ( Julekalender)

Di siste ran s ha d blitt moderne rakke ned p pakkekalender. Det taes opp p tv, radio og rundt om kring ellers. Verk som den er et tema uansett kor du vender deg. Likere ble d ikke av Lindmos uttalelser om salt og pepper i kalendern og husk lag den drligere enn i fjor?.
Eg e IKKE enig!!!! Fl at d e blitt et press fra alle kanter at man ska va imot pakkekalendere.
 ( Julekalender eg har nlefiltet tell mine barnebarn) 


Eg mein at om man har konomi, tid og energi tell pakkekalender s syns eg ungan kan f det!
Som min svigerdatter s klokt sa; dem voks jo s fort opp Og det e sanne ord! Pga at eg mista alle mine barn s har eg aldri ftt laget eller gitt noen som helst kalender til ungan mine. Og den gleden eg har med dette er stor, og eg fl meg nesten trist eller fornrma av det massive motgangen mot pakkekalender.
 ( De tre vakreste i verden <3 ) 


Frst s e d d KONOMISKE oppi dette. Eg syns gjerne at det kan hjelpes av besteforeldre,oleforeldre
gu` foreldre og venner for f rd til alle pakkene. Et spleiselag me alle som e gla i ungan.
Men eg har rd til dette, og d e en STOR GLEDE f sende 72 pakker til mine barnebarn srp.
Og det trengs ikke va di store gavene, hrt noen sa demmers unga fikk en liten godte p kvardagan og pakke kun i helgene.. S ble det heller grundigere tannpuss i desember.Og det e jo greit. Om man kjp en pakke Smil  sjokoladen f.eks og fordel bitan utover kalendern s behv d ikke bi s kostbart.  Eg har gjort motsatt, i pakkene eg har laget s fr di godteri i helgene og smpakker i ukedagene.
En anna ting e jo legg inn opplevelser av og til. Opplevelser som man likevel gjr i adventa, snn som baking, lage julepynt og kanskje et besk. Dette e nokka eg nok ville gjort me smttingan mine om di hadde bodd her p Mo.


S e d MILJBEVISTE oppi det med kalender, og der m eg nok si at eg  dessverre ikke har vrt srlig flink. Ser nok at nn a gavan e 10 minutters gleder og nok havner i sppela? Om eg fr lov av snn og svigerdatter kjp neste rs gaver ogs, s ska eg prv tenk litt mer p akkurat det. Vess seg husk?

S e d TIA, hvilken mor har tid tell pakk inn 24 eller 72 pakker i denne tia. Igjen?.besteforeldre, gu`foreldre, venner og kanskje ikke bare mor?men ss far? Ogs handler det om planlegging, eg begynte i Oktober?

FORVENTNINGSPRESS OG SAMMENLIGNING i barnehage og skole?.Den e vanskelig.
Eg syns jo ikke at man ska kjp svre gaver som legosett osv?Ta da litt og litt lego i hver pakke.
MEN nr det e sagt, e d i en barnehage/Skole som d sammenlignes s gjr d d daglig og ikke bare i den tia man har pakkekalender. Og sjlsagt ska ikke ungan ha me seg pakkene i barnehage/skola for sammenligne.

Eg e nok kjrringa mot strmmen?.Bi berre s sint av denne nedrakkinga p pakkekalenderan. Syns alle har ei negativ meining om alt mulig som andre gjr i adventa? Nn stnn over di som bynn pynt for tidlig, etter demmers egen meining, Nn stnn over at naboens hus er gyselig me altfor mye lys. Uansett ka man gjr eller ikke gjr i adventa ( Og for s vidt ellers ogs) s e d nn som bi klag?
S?.s lenge eg fr lov a foreldran s ska eg skjemme bort mine tre barnebarn. Plutselig e dem tenring og voksen og da e ikke ei lita lommelkt me Paw Patrol ( eller ka dem heita) nok til f dem glade. 

 ( glade barn e d vakreste som fins, og di fortjen va gla) 

Eg e meg (frustrert)

Eg hadde egentlig tenkt avslutt bloggen min. Merker at eg e tom for ka eg ska skrive?.
Hverdag med skittentysvask, kopper som ska ut og inn av maskin og tastetrykk p en fjernkontroll e ikke s mye dele p en blogg.
For det e jo snn livet e. Ganske s kjedelig og gr for det meste, men snn e d nok ogs for di fleste. S kjem toppan??og bonnan? Og det e jo di aller fleste vil lese om i en blogg?
Nr eg starta blogg s ble d tipset om at man mtte blogge hver dag for f flest lesere, dette har eg jo merket. Flest lesere nr eg blogger jevnlig, s om det e mange som les dette bi jo spennende.

Men s kjem d tanker som fr meg tell nsk blogg likevell.
Lgner har eg vell skreve om fr, men d e jo et tema eg brenn for.
Og her fl eg at d e eg som bi beskyldt for lgn. For nr eg fortell at eg har en takst p 550 000,- og nn kjem pstr at d foreligg en takst tatt p samme hus p samme tidspunkt p 1 100 000,- s vil eg pst at da beskyldes eg for lgn.
Og nr eg da ber om f se denne psttte takst s sies det at den e hemmelighetstempla???
Er ikke takster offentlige?
Kan d va et d e en forsikringsverdi/ligningsverdi som e blitt sett, og at vedkommende ikke vet forskjell p takst og ligningsverdi?
Sku nsk at eg hadde hatt roen til oppklare det FR eg eksplodert?Men eg ble s satt ut, bde i raseri og fordi eg ble sra, at nokka saklig oppklaring kan eg vell si d ikke ble. At eg e en hissigpropp nr eg bi frustrert e vell ingen hemmelighet for di som e rundt meg.
Eg skalv i timesvis etterp, og svn ha d blitt lite av.

Ka fr mennesker til lyge snn at di faktisk trur p det sjl.
 (bildet lnt fra nett)

Eg forvent at nr eg sei nokka s ska folk skjnn d e sanninga. Det vre seg om store summer som en halv million eller om d e smting som at eg ha sltt meg i lilleta!!! Det hender seg at eg tar bittesm hvite lgner, men det er sjelden! Det hender eg utelat fortell alt, fordi d kan skade/sre nn eg e gla i. Og det e ting eg ikke utleverer her fordi eg har familie som ska skjermes?

Det e ondt m kutte ut mennesker fordi man ikke kan takle leve me en jojo-tilvrelse der man enten er bestevenner eller fiender. For i di periodene man er bestevenner er jo s himla gode.
Men eg e ikke skapt for leve i en bergogdalbane, d bi eg faktisk veldig s drlig av, s da velger eg hoppe av og heller prve leve et liv me fttene godt planta p jorda.

 (Bildet er lnt fra nett)

Eg e meg (farsdag)

M jo bi om farsdag i dag. Eg ha jo tidligere skreve om pappa, og kossen min flelse rundt oppveksten og han var. S da eg i dag rydda i mine nostalgisaker s va det srt finne dette farsdagskortet

 (tipper eg va ca 12 r )

Syns tegninga ser ut som eg ha tegna den i 12 rs alderen, og fra den tid og ut til eg va over 20 va det mye alkohol. Og heime va pappa en som drakk til han sovna. Men han va en snill mann, ble ikke voldelig eller snn. Om han drakk me andre kunne han bli litt ertete, og mamma fortalt at i ungdommen kunne han jo godt havne i slagsml. Men han rrt aldri oss.

 ( tipper 8-9 r)

Men det va allikevel ikke trivelig nr han drakk? Fra eg va ca 15 drakk han kvar dag. Hadde han nattskift, s drakk han da han kom heim p morran, hadde han ettermiddagskift s drakk han p kvelden. Best va formiddagsskiftan for da drakk han minst.

MEN som eg mein eg skreiv sist da eg skreiv om pappa s e d snn eg erindre og oppfatta ting, mine sstre har andre opplevelser av han. Og di var jo ogs flytta da han drakk p det verste.
 ( tipper at eg va ca 7-8 r)
Min eldste sster va pappajenta og va med p turer og jakt. Eg va jo lita, og litt sutrete s eg va lite me. Sjl om eg kan huske nn tura tell Vatna  der eg mtte ro bten s pappa fikk dratt opp garnan, og d husk eg som veldig fine opplevelsa. Men som kortet sei s va d ikke akkurat den opplevelsen eg huska mest?.

Men pappa ble en KJEMPEGO bestefar, og eg trur alle mine barn har goe minna om han. Spesielt Ariel som mein at bestefar e hennes skytsengel.

Pappas siste 12 r etter slaget ble mye bedre. Da va det ikke srlig mye drekking lengre, og han kunne ta ei l eller to uten at det endte opp i at han drakk tell han sovna.

Eg va veldig gla i pappaen min, det m dkk berre veta. For som eg sa om mamma, ho gjor sitt beste under di forutsetningan ho hadde. Og det trur eg pappa ogs gjorde. Han hadd nok ikke den letteste oppveksten han heller, og alkohol va nokka som nok hadd vrt mye p bordet i barndommen hans ogs.
 

Eg e meg (vennskap)

Vennskap betyr mye for meg, men egentlig s har eg ikke s innmari mange nre venna. Og nr e man egentlig en venn?

For va rlig s har eg berre ei venninne som eg ser jevnlig og det e Solfrid som eg ha skreve om fr. Ho e den som stekk innom for en kaffeprat og en prat og veldig ofte et latterkikk.

  Solfrid p spillekveld hos meg

 Torunn p spillekveld hos meg


Sskenbarnet mitt e ogs ei go venninne, ho kjem jo ogs innom og ho e ogs en person som kan finne p inviter oss p middag av og til.
S har eg ei ungdomsvenninne som eg sjelden ser fordi ho bor 40 mil unna, men eg trur allikevel ho kjem under kategorien god venn. Fordi eg veit ho e der.
Ogs har eg ho i Brnnysund da. Ho som det berre sa klikk nr eg mtte, og der har eg forhpentligvis ei venninne for livet. Men igjen 25 mil unna.
 ( Venninna mi i Brnnysund og mannen hennes)

Andre venna som eg lika veldig godt, og som eg sku ha nska man kunne ftt et nrere forhold til, e d jo der ute. Men alle er jo opptatt me sitt, jobb,familie og fritidsaktiviteter og mange har ei helse som ikke e ok.
S d e ikke ofte d stekk innom nn her. MEN nr d e sagt, s fr jo heller ikke vi p besk?.
Og d irriter meg egentlig grenselst at vi ikke tar oss tid tell besk venna og familie. Men d e hele tia et eller anna som stopp meg/oss.
For eg nsk faktisk va der for vennan mine, eg hp dem veit at om dem treng en venn s e eg der. Om det e for en prat eller for hjlp tell for eksempel vask ned et hus, s still eg opp.
Men et impulsivt besk bi aldri om, man e for trtt eller man trur d ikke pass for di man nsk besk.
S sett man der da?.foran data og tv.

Chatter en del da?.Og det sett eg faktisk pris p. Det e jo en form for vennskap det ogs sjl om det bi foran en skjerm. For mye kan bi sagt i en chat som man kanskje ikke sei face to face. Og eg ha mange gang ftt bde trst og rd over en chat.

Er eg ensom? Tja?.bde ja og nei. Eg veit at d e mennesker der ute som lik meg og  kanskje e gla i meg for den eg er, og at d e mennesker der ute som ville stilt opp om eg ba om det. Eg trur ikke eg e drlig likt.
Va en her en dag som eg ikke fant p messenger, s eg lurte eg p om eg va sperra. Da skreiv han tell ho som spurt for meg; koffer sku eg ha sperra den hrlige dama? De va godt hr, eg hadde berre knota me navnet og derfor ikke funne han.

No forsk eg meg p et julebord sammen med 5 av di venninnene eg har her p Mo som eg verkele sett pris p. Sjl om man kanskje treffes for sjeldent. Eg hp at helse og tid gjr at dem kjem. Eg nsk vis dem at eg sett pris p dem og tenker lag et kosele kalas her fr vi drar ut spis hos han som syns eg e ei hrlig dama  😉
 ( gjengen min, tatt p en av mine temafester)

 (to til av mine flotte venninner, tatt p en annen av mine temafester)

Alltid nr eg legg ut en blogg s ber eg mann min les igjennom for godta og kom med rd, hans respons p denne va; E ikke eg en venn da Og jo d e han! Den beste vennen eg har! Som eg del ALT med og som trster meg nr eg e nede, backer meg opp nr eg trur eg ikke kan. Gir meg ros nr eg ha gjort en god jobb. Eg hp verkele han ser p meg p sammen mte. 
 Mannen, nr eg ba han sett p kaffen........

Eg e meg (overgangsakder)

Kossen grei damer i overgangsalder egentlig sov???
Det lur eg voldsomt p. For nr eg legg meg s e eg iskald, s gr d 5 minutt s hiv eg av meg teppe fordi man e gjennomvt av svette, men s e d 3 minutt til eg frys igjen, s skift man teppe for kanskje d bi bedre?. S ligg eg i pysjamas i sommerteppe, men spenn av meg etter 10 min, for deretter prv ha sokka p, for igjen spark av meg etter 2 min?.Og snn gr no natta?
 ( Bildet er hentet/lnt p nett)

Overgangsalder e jaggu n dritt. Men egentlig ska eg no ikke klag. Eg veit at mange, mange har det mye verre enn meg. Eg kan g mnedsvis uten noen symptomer i d hele tatt, fr at d kjem ei uka eller to med hetetokter og trer?.For eg trur jo at overgangsalderen gjr meg meir nrtakende, og kanskje meir hissig. Eller kanskje eg berre kan bruk overgangsaldern til unnskyldning for alt?
Frr nr vi e s uheldige at vi har denne skitten s m vi jo f litt goder av den, s heretter ska eg skyld alt p den 😊

Googla no menn i overgangsalderen fordi eg meint at eg hadd hrt menn ogs kom i overgangsalderen. Og eg vart veldig s overraska. Menn kjem i overgangsalder der man kan bde miste sexlyst, ereksjon og bli deprimert. Dette viste eg faktisk ikke? Alle har jo hrt om den bermte midtlivskrisa til menn der man lper maraton, kjp seg motorsykkel, ordner seg yngre damer. Men dette var noe helt annet.

Pussig, frst s har vi tir etter tir der man fortier overgangsaldern tell kvinnene, d ha vrt og til dels e ey tabutema som ikke ska snakkes om, og i alle fall ikke innrmmes at man er i.
S begynn det bli litt stuereint snakk om, s kjem det fram at menn ogs sliter, men det vil vell ta tir der ogs fr det blir hverdagstale.
Eg ble s overraska a den artikkelen at eg kontakte bde God Morgen redaksjon og Doktor Nils p nett og sa dette va tema som burde taes opp. God morgen Norge tar mye a d samme opp og eg syns kanskje d e p tide me nn nye tema. Fikk svar me takk for tips. 

Eg e meg (lgner)

 Bildet er hentet/lnt p nett

Det aller verste eg veit e lgn! Eg mein sjl at eg e nesten alt for rlig, fordi eg har t.o.m problemer me gi hvite lgner. Og det kan kanskje av og til va hensiktsmessig ta en hvit lgn. Men om det kan skad andre me at sannheta kjem fram s lyg vell eg og.
Eg ha vell alltid hatet lgner, og trur ikke at eg ly i barndommen heller, i allefall som eg kan husk.

Men kjresten eg hadde fr eg mtte min mann gjorde at eg kanskje ble enno meir var for lgner.
Han bodde srafrr og kom heim tell meg i helger og av og til lengre perioder. Men etter 4 mnd s merk eg at nokka ikke stem, eg ringte han p julaften, og det a hans mor som tok tlf, og ho ana ikke kem eg va. Det syntes eg jo va merkelig, for vi hadd allerede da snakka om at han sku fltt til Mo.
S eg trur at d va p hans neste besk eg fant det ut. Han kom i mellomjula og ble over nyttrsaften til ret 2000. Den store Milleniums feiringa? Eg husk ikke helt kossen d kom fram, men han hadd da alts ei dame srp ogs. Dem hadd t.o.m forlovelsesdag p nyttsaften, og da sto han da p Mo og kyssa meg?. D vart jo sjlsagt en storkrangel og trer og snrr. Men han valgte meg. Eg husk at eg faktisk snakka me dama hans p tlf og prvd trst ho.

Eg valgte tilgi han fordi eg elska han utrolig hyt og vi passa veldig godt sammen. Men etter dette har eg vrt veldig var for lgner, og eg trur at en liten detektiv i meg ble fdt fordi eg finn veldig ofte ut lgnene rundt meg. Kort fortalt s vara vrt forhold ca 8 mnd, og det var ikke lgnene som gjorde at det ble brudd. I dag e han en nr venn som eg faktisk stol 100% p.

Faktisk s ly min mann ogs i starten. For han va egentlig ute etter et fohold men va jo kjekt ha en sengekompis, s kvar morgen s ly han og sa han mtte bde hit og dit, snn at eg sku fr?
Hehe e no bra eg va tett i pappen ikke skjnte det. For hver kveld va eg tilbake. Og i dag?.ja dkk veit, vi e lykkelig gift

Grunn tell at eg kjem p lgner i dag e fordi eg i gr tok en annen venn i en lgn. En helt undvendig lgn?.! Og eg skjnn det ikke? og eg e veldig sra. Eg veit eg tilgir fort, mamma brukte si d tell meg at eg tilga altfor fort  og derfor ofte vart sra p nytt og p nytt. Denne gang e en bit av srheit inni meg sdd og den kjem nok tell va sr lenge?Sa tell han i gr at d va glmt, men da eg va komme i senga s kverna d rundt i hode mitt?S denne gang ly eg vess sjl, bde for han og for meg sjl?.

I tillegg s e eg sjl blitt beskyldt for lyg av et familiemedlem. Og det gjr meg om mulig enno meir sr og lei meg. Og der velg eg ikke ta diskusjon men berre avslutte kontakt tell en minimal kontakt. For d e jo klart at eg meg forholde meg til denne personen i familesammenkomster, men utenom det s e eg for sra tell holde nokka kontakt. Eg skjnn ikke at nn kan tru d om meg? Har muligens skreve akkurat om dette tilfelle fr?
Men no nr eg skriv om lgner s passa det inn i dagens blogg

 Bildet er hentet/lnt p nett

08.11.2017


Jula nrm seg me stormskritt?.Og eg kjenn at d nesten snurp seg sammen i hals og bryst?.
Tenk det, MEG, sjlveste JULEMENNESKE med store bokstava. Eg ha alltid elska jul, juleforberedelser, tradsjoner og julesangan. Men di siste ran s ha jula blitt vanskeligere og vanskeligere. Og kanskje tia for endre p tradisjoner er inne?
Min ekssvigerdatter sei at det bi ikke jul uten ha sett mitt ferdigpynta julehus lillejulaften. Det tar eg som et stort kompliment. D betyr at i allefall ho satt pris p jula mi?(og eggelikren ?)

Eg trur nok min eldste snn, som faktisk ikke e srlig julemenneske, ogs sett pris p enkelte av tradisjonan vrres. D pynte juletre sammen med meg, og vite at INGEN annen julepynt ska opp fr lysan og engelen er hengt opp. S kvar gang vi pner julepynteska s e d leite opp den gamle bl engelen som betyr masse for meg, og fulgt meg sia eg va berre en unge

En anna tradisjon e ikke drikke julebrus fr frste sndag i advent. Og nr man i tur og orden sprekker s e d erte den som sprakk. Eg hold alltid ut!

Den aller strste juletradisjon vi har her e Julehusetsom er et stabbur som vi pynter med masse nisser, og som etter hvert ha ftt eget blfjell og som no rommer halve stua vr.

Denne tradisjon starta ve julesamvr sammen me min datter som jo vokste opp i fosterheim.
I og me eg kun s henne 4-6 gang i ret p dagssamvr p 6-8 timer s var det viktig finne en tradisjon som ble VR  jul. Og det ble da Julehuset. E faktisk litt usekker p om eg ha skreve om julehuset fr, men da fr gamle lesere br over me ei gammal og glmsk kjerring 😉

Har prvd overfre julehustradisjon til mine barnebarn,sammen me dattera mi sklart, men den eldste p 11 va dessverre lite interessert i fjor, den minste va nok for liten, men midtigutten likte det. Men i r e di langt unna sia di fltta srover tell Stokke. Vi fr se ka vi ska gjr me det.
Julehusdagen betyr mye meir for meg enn Julaften eller andre daga i jula. Det e den dagen som e jul for meg...

Siste juletradisjon for meg er juletallerkene. Vi har Disneys juleservice der alle fatene har forskjellige motiv. Eg har delt ut hvert sitt motiv til alle i familien. Og eg bi like trist kvart r for at det faktisk ikke e viktig for di rundt meg som d e for meg. Eg e nok barnslig opptatt av snne ting. Men igjen, prinsen i midten av barnebarna han va veldig opptatt av sin juletallerken, s han spist av den til langt uti Januar 😊 
 Langbein=Marius Snehvit= Christine Pinoccio= Benjamin Mikke=Simon og Mowgli =Leon. Askepott og Donald = svigers  Den lva i senga = Mamma...... Julenissen=Tom Ladyog Landstrykern = meg Timmy =Tommy og Bambi p glattisen e SJLSAGT Ariel (snublefot)

Min svigerdatter har sagt at neste r s kanskje vi kan kom til dem. Det sett laaangt inni meg forlate heimen i jula.
S det m eg nok tenke gjennom. Veldig snilt av henne by oss. Men STOREGOISTEN i meg sei at om eg ikke fr MI jul s vil eg ikke ha jul?. Og d e jo ikke srlig romslig av meg????

eg e meg (impulskontroll)

Eg m mangle en sperre som andre folk har?.
Tenker litt p grdagens blogg der eg tar opp et snt tema som jo e et bde srt og tabu tema snakk hyt om.
Fikk mange tilbakemeldinger p innboks, og d e alltid godt nr d e positive tilbakemeldinger.
Fordi eg e spass pen og direkte s e d mange som snakk me meg om sine seksuelle problema og derfor ha eg ftt en del innsyn i dette. D aller strste problemet folk har e at di ikke tr snakke om sex, sjl ikke me partner sin?.?
Eg e heldig, syns eg, eg har en partner eg fortell ALT til. Om han e like heldig som meg e eg ikke s sekker p, mulig han av og til ikke vil veta alt eg fortell. Men han valgt no meg da, og han sei daglig at han e gla han gjor d. Og at eg faktisk ha lrt han pne seg meir enn han i utgangspunktet gjor. Han si ogs at eg ha gjort han meir tolerant enn fr.
 ( her kommer jeg....)

Mangler en sperre ellers ogs, nokka som jo e en rar kombinasjon nr eg faktisk har mye angst. Akkurat for tia s hold eg da p me et gospelprosjekt. I den forbindelse s gr eg over komfortsona mye. Eg str p og gjr ting eg egentlig ikke tr.
I denne uka ska eg bde intervjues av en journalist, og s ska eg legge fram p et mte foran et panel me fremmede folk, ka vi e, og ka vi treng.
F.eks at vi trenger et gratis lokale ve i. Dette e jo ting eg egentlig hverken kan eller tr?.men eg gjr d lell. Fordi eg brenner for dette!

Likes at eg jobber mot et Work shop med gruppa Vocal Six her p Mo, eg skjnn ikke bra p ka eg hold p me, men eg berre gjr det. Og der eg ikke veit s spr eg?.

Det e egentlig en go egenskap sprre?. D ha eg lrt meg di siste ran. Fr torde eg ikke sprre om nokka som helst, va livredd for virke dum.
Men s ha eg sett d, at d ser MYE dummere ut lat som man veit nokka man ikke veit. Og om man aldri spr s fr man jo heller ikke vite?.

D at eg ikke har denne sperra gjr antakelig at nn skygger banen og syns eg e for mye. Nn bruk lang tid p trre lik meg, og nn syns eg bli for mye og avslutter vennskapet

Stakkars ungan mine, dem e stuck me meg snn som eg e, og ha d ikke vrt for dem s ha eg nok kanskje vrt enno meir direkte og pen.
 ( gal som f....) 

Eg e meg (Sexlyst)

For ei tid tilbake s skreiv eg om sex i bloggen min. Eg fikk en del henvendelser p messenger etterp. Bde p at det va bra skreve og p At du tr Men nn ha ogs spurt meg ka en snn samtale som eg oppfordre p slutten av bloggen gr ut p? Ka e lsninga?

E d n lsning nr den ene parten fremdeles har sexlyst og den andre ikke? Eller om en ikke makter pga sykdom, medisin og/eller overgangsalder?  Eller simpelten ikke har lyst fordi arbeid og/eller unga spreng rundt i husan, snn at impulsivitet e borte og man m planegg om man i hele tatt ska f tia til sex. Eg for min del klarte ikke ha sex i samme hus som ungan da di va tenringa.
 Sammen for alltid

Men tilbake til lsning p problemet. Er sex kjrlighet? Ja til tider er d jo d, men d e behv ikke va d. Sex utlser endorfiner som gir en lykkeflelse. Eg trur nok at flere trenger denne lykkeflelsen og dermed treng sex. Og eg syns ikke vi som partnere ska va den som nekt et slikt behov. MEN man kan jo heller ikke ha sex med partneren uten at lyst er der. D er bare en ond flelse for begge!
Sia eg e en spass pen person som eg e s va dette tema tidlig i forholdet vrres. Ka skjer den dagen den ene ikke har lst? Frst va d snakk om ulykker og om man havna f.eks i koma e.l. Da va det en selvflge for oss begge at livet sku ikke stopp opp for den parten som sto igjen.
Senere ha vi snakka om litt mindre scenario der den ene kanskje ikke nska sex lengre mens den andre gjorde d. Vi mein begge to fullt og heilt at sex treng ikke vre kjrligheit, og vi har begge sagt til den andre at om utroskap skulle skje s ville vi tilgi sfremt man fikk vite sannheten fra partneren og ikke av andre. Og det str eg for!

 (p teater i Oslo) 

Tenker at i et forhold der denne lysta e skeivfordelt, s vil temaet va s srt for begge partene at d enten ties i hjel, eller utlser en krangel? Og kanskje i noen tilfelle bli brudd av. Og d e d eg ikke forstr?.
 Eg elsk mannen min hyere enn alt her i verden. Han er min beste venn, han sttter meg i alt, holder meg oppe nr eg e nede. Det e han eg nsk hold i hnda nr eg gr en tur i skogen, det e han eg vil ha di dypeste samtaler med. Det e han eg e trygg p i ett og alt!
 (P Korgenfjellet)
S om sexlysta skulle forsvinn s hadd eg hatt forstelse for at dette e et behov som ikke treng ha nokka me kjrligheit gjr og nsket han fikk d behovet dekket av andre. Og eg veit at min mann ville gjort d samme for meg om d var omvendt. Dette fordi d e tema vi ha diskutert flere gang.
 ( I Grand Canyon)

Et pent forhold m jo vre bedre enn utroskap, krangling eller brudd???
For tru dkk meg, eg ha sett dette p nrt hold og det e like ondt for BEGGE PARTENE.


 ( I New York) 

 

KJRLIGHET E S MYE MEIR ENN SEX!

Eg e meg (Allehelgensdag)

I dag ha vi vrt i gudstjeneste. Det e Allehelgensdag og prrende som har mistet noen i r ble invitert. Eg syns d va en fin opplevelse og eg fikk tent 2 lys, et for mamma og et for David (en kompis som gikk bort i r) Egentlig skulle eg ha tent lys for onkel Ola ogs, men eg torde ikke ta flere lys
Men eg ha bestemt meg for at i kveld ska eg tenne lys her heime for di eg kjente som ha gtt bort i r og for pappa som dde i 2005

Presten leste opp navnene p alle som var gtt bort i r, syntes d va fint, og d ble sagt et navn p en person som eg ikke ha ftt me meg va gtt bort.
Presten sa ogs at det vil ta mange r fr sorg og savn bli borte, og at savnet nok aldri forsvant.
Eg kjenn voldsomt p sorg og savn. Og det e ikke en dag uten at mamma e i tankan mine.
I bilen heim, etter vi ogs ha vrt satt ei ny lykt til mamma og pappa, s snakka vi litt om det, eg og mannen min. Eg savn Sally, eg og sa han. Og eg tenk p alle gangene vi har vrt irritert og lei av mamma. D stekk i hjertet mitt?.. For det e jo ikke tell legg under en stol at d jo ikke berre ha vrt solskinnshistorie og at man ofte ha vrt bde irritert, sinna og lei. MEN!!! Presten sa vi skulle huske di gode stundene, og di har vi ogs hatt mange av.

 (P tur me mamma til Halden)

Eg syns d e mest av alt trist at mammas liv ble som d ble.
Husk ho brukt sei ho aldri vart voksen?..Ho gikk fra va ung, til plutselig bli gammal. Eg skjnte godt ka ho meinte.
Ho va gla i en fest da ho va ung, og likte sang, dans og musikk rundt seg, og som tidligere skrevet s fikk ho jo et alkoholproblem.
 (mamma og pappa fra da di va unge og lykkelig forelska)


Ho sleit me ta d hele og fulle ansvar som mor me flge oss opp i skole og fritid. Dette pga at ho hadd s vanvittig lav sjltillit som resultert i en sosialangst. S sa ho, at plutselig sa va ho berre blitt gammal og sjuk og kunne ikke ta igjen di rene som allerede va tapt, og helsa gjorde at ho heller ikke fikk yte det ho egentlig nska.

Mamma ha lrt meg di egenskapan eg sett aller hyest p meg sjl, det e; rligheit og penheit uten nokka som helst fasade. Hadde eg kunna, s hadd eg pna heile mitt liv, og ikke gjmt noen av hemmelighetan og rusket, som eg ikke kan skriv om her. Men da handle de om verne andre, og da m eg holde tett.

Pappa m ogs nevnes p Allehelgensdag. Eg bruk sei at eg hadde 2 pappaer i samme person. En fr og en etter slaget. Pappaen fr slaget kjente eg ikke s godt?. For ovenfor i allefall meg s va han en lukka person. Han va da ogs en person som ikke var s gla i at eg egentlig var bde sutrete og bortskjemt bde som unge og ungdom. MEN en ting veit eg, han va snill. Alle som eg ha mtt som har arbeid under han p jernverket sei han va en grepa kar, og det trur eg p.

Pappaen etter slaget va en anna pappa. For sjl om han mista talen sin s sa han meir til meg i di rene uten tale, enn rene fr. Og eg vil sei vi hadd et nrt forhold di 12 rene. Spesielt fordi han fikk et veldig nrt og spesielt forhold til min datter.  

 ( Min datters siste mte me pappa)

 ( eg og pappa 14 dager fr han gr bort) 

Egenskapen eg ha arva fra pappa e va snill og hjlpsom. For d vil eg pst at eg e. Det e sjelden eg sei nei til hjlp om eg bi bedt om d?.

Oppfordre alle til tenne lys i kveld for en eller flere dkk ha mistet. OG husk si til nn at du e gla i dem. Plutselig e d for seint?.
 

Eg e meg (tilbake?)

P tross av at eg ikke har blogga p lenge s ser eg at eg har hatt lesere som er inne kikker om eg ha skreve. Det e litt godt. Godt vite at nn liker mine blogginnlegg og savner dem.

Eg har hatt ferie, tok ei uke i sydens varme land og ligge p nudiststranda og latt hele kroppen f samle inn D-vitaminer, e d ikke D-vitamin sola gir?

Det ha vrt behvelig med ferie. Energien min har vrt p null omtrent sia Juli.

Har holdt p med ddsbo og arv. Det d er jaggu ikke en enkel sak. Det skulle ha blitt gitt ut et lite hefte om alt som ska gjres. For det er en hel del som man bare finn ut me flaks at ska ordnes.
Ogs e d jo ikke til legg under en stol at arv e vell den tingen som MANGE havner i uenigheter om. Og det sjl om det ikke er millionarv. Kan va sm ting som kanskje flere av arvinger har gode minner om. Hos oss har det gtt hvele bra me ting og tang. Verst ha d faktisk vrt me d ingen av oss ville ha. Srt kaste eller selg nokka man vet mamma va gla i.
MEN smertefritt ha det ikke gdd?. Men ikke verre enn forventa, kan eg vell sei.

Men tilbake tell energi, hadd jo hpa va ferdig me alt nr vi dro p ferie. Heldigvis greidd eg koble 100% av der nede. Skikkelig gammalt ektepar p ferie flt vi oss. Strand og og mat va det vi prioriterte, og kvar kveld nr vi spist s sg vi ned p barene og sa; dit fr vi etterp tar oss en drink men??kvar kveld ble d et gjesp og njaaa vi tar d i morra i stede
Vi m vell berre innse at vi er blitt et gammalt,kjedelig ektepar.
Men vet dkk ka? Det lik eg veldig s godt. Det kunne sammen me fineste mannen i mitt liv, slappe 100% av er meir enn godt nok for meg. Og eg fl meg heldig som har det snn.

P flyet p tur heim, kjent eg stresset kom p nytt. Tankene rundt ddsbo og andre kvardagsproblema klemt seg rundt nakken. Og d gjor at all energi eg trudde sku va komme i sol og varmen forsvann p et blunk. :/

Men i dag kjenn eg en nesten glmt flelse komme og papirer og skap fr gjennomg litt. 

Eg e meg (Forbanna!)

Veit ikke helt om eg e mest sinna eller sra?.En person i nr omkrets pstr at eg jug?.
En hver person som kjenn meg veit at akkurat det me jug e nokka eg ikke kan!
Har eg kunne jugd s hadde eg f.eks aldri mista ungan mine?.
Eg e til tider ALTFOR rlig, og faktisk i akkurat denne situasjon, kor eg no bi sett p som en lgner, har eg vrt altfor rlig. Om eg hadde vrt en person som kunne mikse og trikse og juge s kunne eg gjort det, men i stede s valgte eg va bunn rlig hpe p at det lnna seg for meg. MEN det gjorde d assa ikke!
Eg fr bevist at eg ikke jug, men d kost meg mye arbeid og tid.

D kverner mye i haue mitt, kossen ble d snn som dette, e d mulig rette opp, eller e d berre best g videre uten la dette utmatte meg?

Og som eg starta me s veit eg ikke om eg e mest sra eller rforbanna.
Er vell en salig blanding akkurat no. Men forhpentligvis s vil eg snart gli over i likegyldighet, og da er d nn som har mistet meg. Men eg trur ikke at eg e store tapet for denne personen, som nok lenge har sett p meg som rusk i maskineriet

Eg e IKKE skinnhellig og berre go og snill. Eg e f.eks hissig, til tider altfor direkte, kanskje vulgr til tider?. Osv osv. Og eg har p tross av min penhet her i bloggen mine hemmeligheter?
 (Vulgr...personen bak har ingenting med dette gjre, ho la min make-up den dagen)


Men akkurat nr d kjem tell d va rlig s vil eg pst at det e eg!

Eg e blitt beskrevet som en person som kan ta sjlkritikk og va objektiv, og det syns eg e fine ord om meg og som eg fortsetter prve leve opp tell.

Normalt e eg heller ikke hevngjerrig, men denne gangen kjenn eg at eg har nske om va d.
Men om eg takle va det gjenstr se. Aller beste mte e jo heve seg over situasjon, fjerne slike mennesker ut av mitt liv?.

Eg e meg (50 daga)

Fredag va d 50 dager sia mamma dde. Og eg savn mammaen min. Savn henne mye meir enn eg trudd, og p tross av den siste tia s sett eg me tanken p at eg sku ha vist ho meir kjrlighet?.

Eg tenk p ho daglig, som oftes fordi eg vil fortell ho nokka. E eg i byen s tenk eg heile tia at eg ska stekk innom ho fr eg fr heim. Det gr jo ikke?..

Va i en begravelse p fredag, og hrte minnetalen om denne mannen. Dette va da mannen til mammas venninne, og eg dro p vegne av vr familie, og eg dro for vise respekt til mammas venninne og hennes barn. S i minnetalen var det mye eg ikke viste, og eg tenkte flere gang at dette m eg fortelle mamma, eller sprre henne om?

Etter begravelsen dro eg s p gravsteinen tell mamma og pappa. Der va mammas navn kommet p, sjl om ikke steinen va montert fast der den ska.
Det se mammas navn p stein va tft. Og for frste gang s kjent eg at trene verkele rant. Sto der mutters aleina og savna mammaen min?
 ( navnet komme p, men stein ikke satt p plass)

I dag ska vi ha ribbe til middag, og eg kjenn nesten at eg gru meg? Veldig rar flelelse har eg inni meg. Mamma hadd s lst p ribbe den siste uka ho levd. Ville ha ribbe snn som du Rita, lag den sa ho?. For i s si alle juler i voksen alder ha eg feira jula me mamma, og eg ha i allefall laga middagen i 25 r. Ingen lag s go saus som du,Rita sa ho kvar jul.

Eg ha prvd tenk bakover i tid og kjem fram tell at eg trur eg kun har 4 juler uten mamma. Frste gang va eg berre 14, da va mamma innlagt p avvenning srp, og feira derfor jula hos sstra mi som bodde i Drammen. Den gang va avstandan stor? S feira eg og eksmannen min en gang til min snns reservebesteforeldre, det sra mamma VELDIG? S feira eg og mann min ei jul helt alene en gang, og deretter ha vi feira hos svigers en gang.

Eg rakk ikke lag ribbe tell mamma en siste gang. Vi fikk ikke tak i ribbe, sjl om bde eg og den eine sstra mi leita. S i dag nr ribba e ferdig s ska eg tenne Mammalkta eg ha kjpt og tenke p ho.
 (Gul mammalkt sjlsagt)

 

eg e meg (ut p tur)

Utefrr drstokken!!! Og ubeskrivelig godt!
Frst p mandagskveld da eg va p Gospelprosjektet. Vi va 16 stykker som mtte opp p frste treff, men vi veit at vi bi fleire. No m vi fort, fort f fiksa nota og arrangement. Eg flte at gruppa me folk som mtte opp va ei go gruppe, og det e mye folk der eg kjenner og liker. Dette ska bi bra!

S va d styremte i Norges Korforbund Helgeland i gr ettermiddag. Eg hadde bedt varamedlem om overta referatet, for eg veit at eg faller Litt ut av og til, og syns da at eg ikke egna meg som sekretr. Men mte gikk godt og det va givanes. Og eg syns faktisk ogs det va godt kunne va uenig me noen, trre va uenig, si mi meining.
 ( Havnekontoret i Brnny, kor vi har styremtan, foto av Sture Walstad)

Mann min kjrt meg di 25 milan tell Brnnysund, og vi tok en lunsj sammen fr han returnerte. Da vi satt sammen p kafeen og spist og snakka, s fikk eg faktisk tra i yan. Det va s godt veta at dagen etter sku eg ikke vkne tell fjernkontrollen og sett meg i sofaen og glo rett fram i flere tima, at eg sku ha nn snakk me, kanskje beveg meg litt ut me og kos meg. Eg vantrives s i mitt eget heim at berre vi ha vrt p handling sammen p fredagan s gru eg meg tell vi ska heim?
 ( P besk hos Dennis) 
.Men i gr s sku eg jo ikke heim, eg ble eg henta av venninna mi her i Brnnysund. Og her ska eg da va i 2 netter. Alt e s nedp og rolig her. Kan va meg sjl p godt og ondt. Og d e ikke masse fjas vi sett snakk om p kveldan. Det e livet snn som det e, rlig og pent.

I morra ska eg ta buss tell Mosjen og mt mine to andre venninner til tuppetur Det er en tur vi tar rlig og som innebr utrolig mye latter. S eg trur vi kan konkluder me at denne uka vil bi ei fin uka.

Eg e meg (Sr?)

Eg hat di nettene eg ikke fr sov. Frst ligge vri seg lenge i senga, fr eg finn ut at det e bedre st opp se om eg bi trtt.

Nr eg da str opp s sjekk eg di sosiale mediene eg e medlem av, hp p at nn andre sett i natta kop, s man kan finne en chatte me. Vess ikke s spell eg Sudoko p nett?.S lei av Sudoko at nr eg endelig svn s drm eg om tall?

Sku nsk at eg kunne si at eg satt tenkte p verdensproblemene, eller at eg va samfunnsengasjert, politisk aktiv eller noe anna givende? Men nei, eg e jo ikke det?..
Eg e meg, og tenker p min indre sirkel eler flokken min som Per Fuggeli kalte det.

S om eg no ha vrt smart skreve at eg ikke fikk sov fordi eg e redd verden ska drukne i sppel, flykningskriser eller ikke trre reise fordi man fr angst for terror s ha eg kanskje blitt mere interessant for mine lesere?

I stede s tenker eg p at eg savner barnebarna s d gjr ondt, og  tenker p ei jul uten mamma. Ha kun opplevd 4 juler i mitt liv uten ho.

P at eg sku nsk alle mine kunne komme tell jul, men det har eg jo ikke plass tell snn som det e no.
S da kjem sjlsagt tankene p alt som sku ha vrt gjort me hus snn at man kunne ha hatt alle her. Ska vinne i tipping snn at eg fr lagd plass tell alle.

Er nokka som heit der d e hjerterom er det husrom?. D stem ikke for meg, dessverre.
Eg e veldig sr, og eg syns d e vanskelig va tett p mennesker over tid. Sjl om d e mine egne barn. Eg trur noe av d kommer av at eg og mann min har s lenge ha vrt alene.
Men sekkert ogs psyken min. Eg m ha pusterom og en plass trekk meg tilbake til.
Og d handle s absolutt ikke om kjrlighet for eg elsk alle ungan mine like hyt som andre gjr!

Det e likedan om eg ska del hotellrom med noen p tur.

 Me Solfrid gikk d bra, men vi va gla nr vi fikk hvert sitt soverom sov p.


Eller som no nr eg ska tell Brnnysund og bo hos ei venninna. No har eg jo egen leilighet i kjellern der nr eg e p besk, og venninna mi der e ei som eg slapp 100% av me, men sjl der s trur eg 2-3 netter e nok.

 

Eg e meg (parforhold)

Mine venna,dine venna og vre venna?. Litt usekker p om eg tidligere ha skreve om det. For mange ganga e bloggen i haue mitt lenge, og nn gang post eg den,og nn gang svirr d no inni d der rare haue mitt.
s om eg no ha blogga nokka lignende fr s fr dkk no beklag.

Eg tenk p parforhold som omtrent ikke omgs som par. Den ene parten har sine venna, sine hobbya og sin jobb og kollegaer og den andre har sitt. Eg syns eg ser veldig mye av det p Facebook?.
Og eg tar meg i undres litt p nr di e sammen som par?


Eg og mann min er veldig knytta fast til kvarandre, og eg vil si at i di frste 10 ran s gjor vi ikke en tddel uten den andre. Vi hang sammen som erteris, hadde vr vennekrets, sto opp samtidig, spist i lag og la oss samtidig. Vi nesten omtrent gikk p do samtidig!
Di siste rene har vi kanskje ftt litt egne interesser og kan gjre ting p egenhnd, men eg trur at fremdeles e vi veldig nrt knytta.

Men ka e sunt og ka e usunt?
Familie og parforhold br jo absolutt va det viktigste! At man sammen gjr noe som familie, at man sammen kan beske vennepar og at man sammen gjr ting berre vi to som par. Ikke berre at man mt kvarandre i dra nr den ene p tur heim og den andre p tur ut??

Sjlsagt ska og br man ha pusterom fra kvarandre.  For vess ikke s vet man ikke kossen d er savne den andre. Savn kan va en positiv og styrkende ting i et forhold. Men om det bi skeivfordelt og kun den ene savner s er det kanskje ikke d rette. Og om det e snn at man omtrent aldri gjr noe sammen, s savner man kanskje ikke fordi da e d blitt en vane at man ikke er tilsted for kvarandre?

Tirsdag fr eg tell Brnnysund p styremte me min hobby, mens eg samtidig besk mi venninna ett par netter. Da bi mannen min gjre alle di tingene eg ikke e s innmari gla i, fr p kino og se di filman som e ikke lik f.eks. Og for hpentligvis kjenne p at han savn meg litt?..

 

 

 

 

 

Eg e meg (tilbake til livet)

Eg kom meg aldri ut i arbeidsliv eller skole etter at eg frst ble ung ufre pga psykisk helse. Men det ble gjort noen forsk og eg ha sett i senere tid p folk i nr omkrets at eg fl at eg litt innblikk til se at noe er feil i systemet?.

F.eks s tenk eg p ungdom eller psykisk sjuke som ska ut i jobb for frste gang, eller tilbake etter lang tids psykisk sykdom. Og der mange ungdommer skal over i videregende skole og sliter flt me det f.eks sosialangst.

Psykologer og Nav har ftt det for seg at man skal g sakte fram, ta skritt for skritt for komme inn i arbeidslivet/skole?.. F.eks ta kun noen fag p skolen, eller vre ute i arbeidslivet kun en eller to dager i uka. Dette er et tilbud som jo den syke/som sliter klart tar i mot. Ingen som slit psykisk hopp av glede den dagen man ska ut i samfunnet igjen. Man har mest lst dra teppe godt over rene og bi i senga.

Men eg mein eg faktisk d bi helt feil start i d sm! Nr man sliter med psyken s e d viktig bi en del av noe.
Den sosiale settingen i et klasserom eller p en arbeidsplass er viktig! S lenge man kun er tilstede et par dager, eller i et par fag s faller man utenfor den sosiale kretsen, og det styrker s absolutt ikke psyken. Man bi som eg i begynnelsen av bloggen min kalte anderledesRita. Man br daglig va en del av klassen eller p jobben, gjerne snn at man fr me seg lunsjen. D er i lunsj at samtalen kommer, og om man ikke di frste ukene, kanskje mnedene ikke tr pne munnen, s vil sakte men sikkert lrdom om kossen akkurat denne gruppa sosialiser seg og man gradvis glir inn.

Det aller viktigste er fle seg som alle andre, og det vil man ikke bli om man gjr det snn som mange psykologer og Nav legger opp til. Med kun timer i klassen eller 2 dager p jobb s str man utenfor, og man unngr da mte og faller i fra?. Det er p nytt et nederlag for den som slit og man havn under dyna igjen og drstokken bi enda verre komme over?.

Dette e i allefall mi meining?
 

06.10.2017

fle seg uinteressant e en ond og ensom flelse. Eg ha tidligere blogga om at eg e ganske s ensom. Og nr man som oftes sett heime aleine s fr man ikke s veldig mye fortelle. E jo en grense for kor ofte man kan fortelle at man har vrt tell kiropraktor, koka middag og vrt p do?..

Ofte s si man at gammelt folk gjentar seg, og at historier blir fortalt p nytt og p nytt. Husk min snn sa d om mamma, eg kan no alle disse historiene for utenat no,mamma sa han.
Men d e jo logisk, mange gamle er ensomme og opplever ikke noe daglig og da bi d lite snakke om, s da tyr man til historier fra sine "glansdager" 
No e jo ikke eg s gammel enno at eg sett her me berre gre hr i en hrtopp og snakk me skjelvende stemme om krigen?Men eldre e eg blitt, og lite i kvardagen e d som skjer. S d kan no sammenlignes litt.

Nettopp hatt en krangel me min mann, d e berre for ha sagt d, VELDIG sjeldent. Men i et forsk p ikke drukne i tv p kvelden s prvd eg f i gang en samtale. I mine ya s sg det ut som han syntes eg va verdens kjedeligste menneske, og da eg fikk den flelsen satte eg berre p tv som et redningsmiddel nok en gang. 
 ( I hver vr ende av sofaen...) 

Koffer finn man ikke p annet sammen? En sjelden gang kan vi dra fram kortstokken, men eg m innrmme at den goe samtalen er der sjelden.
Det e jo krsj nr den ene parten e p jobb og e sliten, og den andre parten sett heime og glor p den firkanten heile dagen, og bi lei?.
Han sker ro og fred p kveldene,og eg e underernrt p sosial omgang og nsk plapre i vei

Besk e nokka man sjelden gjr og heller ikke fr. Eg trur at alle sett me tanken om at alle har nok me sitt

Men som eg jo ogs tidligere ha sagt, s har eg heldigvis Gospel-prosjektet p gang, og eg hp det bi en suksess. Og i forgrs s fikk eg sprsml om eg nska hiv meg me i Saniteten. Og d trur eg jaggu eg ska gjr. 

I gr kveld s ble vi invitert p middag p hytta tell kusina mi, der hadde vi ei kosele stund me go mat og en liten likr.
P vei heim i bilen fikk vi faktisk den gode samtalen, og eg flt meg hverken dum eller uinteressant . Faktisk syns eg at poengene eg kom me va spass gode at eg tar dem i morradagens blogg. 
 (en fin kveld, tatt fra hytta til min kusine) 

Eg e meg (telefon)

I natt ble eg av en eller anna grunn ligganes tenk p telefoner. Eller eg veit jo grunnen tell at eg starta me tanken. Eg e en elendig ringer?. Eg reng s si aldri venner, eller familie. Tell og me ungan mine reng eg ikke. Det gjr at eg jo fr drlig samvittighet. Det e to grunna tell at eg ikke reng, det ene e at eg e ikke nokka gla i snakk i telefon, og det andre e at eg e redd for at d e ikke e et tidspunkt som pass at eg reng. Derfor e eg ei som heller sender en sms eller ei melding p Messenger.
Disse tankene fikk meg til tenke tilbake p telefon og kossen telefon kom inn i livet mitt.

Min frste opplevelse me telefon va da eg som lita ble me pappa p Telegrafen for ringe sstra mi som va fltta tell Drammen. For telefon heime det hadd vi jo ikke. Da ble vi tildelt et avlukke og s ble tia tatt og vi betalte i skranken etterp, eg trur vi ogs kunne bruke kronestykker der.

Husker godt da vi fikk telefon heime, og da den ringte frste gang. Eg og mamma va aleine heime og mamma turde ikke ta den, s eg mtte svare, trur eg faktisk va 13-14 r? D va pappa som ringte fra jobb for sprre om telefonlinja va pna. Det va utrolig spennende og eg husk at eg syns d va skremmende svar nr d ringte.

Vi brukte i ungdommen leke i di rde telefonbksene, men eg va nok mest tilskuer og ikke den som snakka. Husk blant anna vi ringte Slottet?. For si at vi nsket kongen p besk. 2 krona kosta en samtale fra boksene, og etter hvert slukte den krone for krone etter som tellerskrittene gikk.

Som 16 ring dro eg tell Lyngseidet for g p Folkehyskole. Og der hadde di SVEIVETELEFON!!! Vi mtte sveive ogs kom vi tell en sentral kor vi oppga nummeret til den vi skulle ha tak i, og ble satt over tell.

Etter hvert ble eg i overkant gla i telefon, og pappa va sint p telefonregninga. Husk at vi burde vent tell etter klokka 17 med ring for da va det billigere.
 ( ung og forelsket, i telefon me min store flamme i Narvik) 

Som 19 ring da eg va innlagt p rusklinikk Hkvik i Narvik s var det en telefon p deling i et lite avlukke. Og eg husk at di andre pasientene sa at eg skulle berre ta den da den ringte, fordi det mest sannsynlig var til meg.

P psykiatriske i Mosjen var d ogs en telefon p deling, der mtte vi st midt i gangen snakke, s d va ikke nokka privatliv snn sett. Da kjpt eg meg min frste mobiltelefon, en Motorola, og det va ufattelig spennende. Mtte va i 1997. Husker at eg ikke skjnte koffer det plutselig va en konvolutt oppe i hjrnet p skjermen. Og eg spurte flere av di andre, som faktisk heller ikke viste det. Og da det endelig ble forklart for meg ka en sms va, s tenkt eg at; nei, d va skummelt, d ska eg aldri gjr ?.

Helt utrolig kor fort ting gr. Fra ha totalt telefonskrekk, til va ei som babler for mye i telefon, tell den eg e i dag som heller skriv enn snakk i telefon.

Tilbake til starten, der eg skreiv at eg dessverre ikke ring venner eller familie og har drlig samvittighet for det. Heldigvis s reng dem meg! Og lille Leon reng p Facebook s vi kan videochatte. En fantastisk ting som gjr at man kan hold kontakt p tross av at dem bor altfor langt unna.

 (lek seg me videochat fra barnebarn)

Eg e meg (kondolerer)

Ordet kondolerer e et ord som mange har problemer me sei. Syns ogs fr at det ordet va vanskelig si. Men nr ran kryp p s e ordet blitt lettere og lettere og bruk. For egentlig, ka anna kan man sei? Eg fl me deg? Syns d e like vanskelig si?.
S det ordet som fr va vanskelig form i munnen min, er eg i dag lettet for at det finnes.

S e d nr d ikke bi sagt, nr man forvent av nn som man fl seg nr igjennom mange r ikke sei kondolerer, eller ikke si nokka som helst. Berre taushet. Det srer. Har ei venninne og en venn som eg verkele hadde forventa noen ord i fra da eg mista mamma. No e d gtt en mnd, og eg har enno ikke hrt noe som helst. Hadde ikke trudd at det sku sr s mye, men det gjr det! Tenker at da e man ikke venner lengre? Men skjnn ikke helt nr vennskapet gikk tapt?.

En av mammas gamle naboer som eg ikke kjenn s innmari godt, ga meg en bamseklem og sa ordet kondolere til meg. Det ga meg en go flelse, sjl om min frste tanke va at dette mtte eg fortelle mamma?..

N e d gtt litt over en mnd sia mamma dde, eg fl at det gr veldig fint. Sorgen er der, eg kjenn p at nr nokka skjer s vil eg fortell ho det, men allikevel s fl eg at eg har det bra. Eg tenk p mamma hver kveld og hver morra enno, men det e liksom greit.

Fl faktisk at bndet mellom meg og den ene sstra mi e sterkere, d at vi sammen tok vare p mamma her gjor oss kanskje tettere? Eller det at d knutepunktet vi hadde i mamma e borte, og at vi kanskje derfor e tettere? Veit ikke, men d e i allefall snn d kjennes ut for meg akkurat no. 
 (meg og ene sstra mi, bildet tatt p Temafest s vi kler oss ikke snn tell daglig)

Les mer i arkivet Mars 2018 Januar 2018 Desember 2017